Etter mange ulykkelige år fant han kjærligheten – Les VG-historien GRATIS! : )

VG.NO

MISBRUKT: Mauricio Evensen (31) har ikke alltid hatt et godt liv langs Frierfjorden i Telemark. I VG forteller han om en barndom med overgrep og voldtekt. – Noen ganger lurte jeg på om livet var verdt å leve, sier han. Foto: LISE RENG, VG.

Rømte fra vold – ble misbrukt i Norge

Som seksåring rømte Mauricio fra vold, overgrep og barneprostitusjon i Colombia. Han trodde han kom til trygge forhold i Norge. Men livet ble alt annet enn trygt for gutten.

Telemark, oktober 2015: Saken om Nedlasterne – der VG over flere måneder kartla og oppsøkte menn som laster ned barneporno ­– lyser imot Mauricio B. Evensen (31) fra pc-skjermen. Den gjør ham kvalm. Det minner om hans egen oppvekst. Det er da han bestemmer seg for å fortelle.

Solgte kroppen sin

Medellin, 1980-tallet: I Colombias nest største by blir en liten gutt født inn i en fattig familie med ti søsken. Året er mest sannsynlig 1984, men ingen vet med sikkerhet. Det finnes ingen fødselsattest. Hjemmet skal ha vært preget av misbruk, overgrep og voldtekt.

Det fantes ingen mat, og for å overleve skal foreldrene ha sendt ungene på gata for å selge de små barnekroppene sine. Mauricio hadde et fast hjørne han alltid stod ved.

Han holdt ut til han var rundt fem år. I ettertid har han fortalt barnevernet at han en dag bestemte seg for aldri å komme tilbake til foreldrene.

I COLOMBIA: Dette er de eneste barnebildene som eksisterer av Mauricio fra hans tid i Colombia. Foto: PRIVAT

Den lille gutten havnet på ulike barnehjem og fosterhjem. Han fortalte at han hadde gått seg vill, men sannheten var at han hadde rømt. Her skal han ha blitt utsatt for nye overgrep. Da han var på en av institusjonene ble moren lett opp. De avtalte at hun skulle hente sønnen sin. Men hun dukket aldri opp.

Tiet i mange år

Telemark, februar 2016: – Det sier litt om hvor lite hun brydde seg. Jeg vet jo ikke hvorfor hun ikke dukket opp, men jeg er glad for at hun ikke kom. Hva slags liv ville jeg hatt der?

VG møter 31-åringen på et tettsted i Telemark. I et lysegult hus ved Frierfjorden har Mauricio bodd siden 2013, sammen med kona Benedicte. Han forteller om et godt liv, om gudstroen, om det å finne den store kjærligheten og drømmen om å få barn. Men det skulle ta lang tid før livet ble slik.

– Jeg tiet i mange år. En ting er at man ikke orker å fortelle fordi man da gjenopplever det, en annen ting er skammen man føler, sier han og poengterer at overgrepene mot ham aldri ble filmet slik som er tilfelle for ofrene i saken om Nedlasterne.

– Jeg ønsker å sette fokus på denne tematikken, slik at folk får kjennskap til hva som foregår. Det er naturligvis en påkjenning å stå frem, men jeg håper at jeg med dette kan være til hjelp for andre som har vært utsatt for lignende hendelser.

Til Norge

Hedmark, 1990-tallet: I mars 1991 kommer 6 år gamle Mauricio til en kommune i Hedmark. Den lille gutten gledet seg til et nytt liv i trygge og rike Norge.

Han flytter inn hos adoptivforeldrene og begynner i barnehage. Han kan ikke språket godt nok til å begynne på skolen.

Mauricio ser annerledes ut, er sårbar, alene og forstår ikke alltid hva de andre barna sier. Han forteller om mobbing og trakassering fra dag én.

TIET: Han valgte å holde tett om det han hadde opplevd i mange år. Nå ønsker Mauricio å fortelle, for at andre som er i lignende situasjoner kan øyne håp om en bedre fremtid. Foto: LISE RENG

Den lille gutten fra Colombia skal ha blitt fryst ut av de andre barna, blitt ropt skjellsord etter og kalt stygge ting. Det skal ha fortsatt på barneskolen.

Mauricio forteller også at tillitspersoner rundt ham skal ha forgrepet seg på ham gjennom perioden han bodde på Hedmark.

Overgrepsdømt lærer

Vestfold, 1997: Da Mauricio var 13 år flyttet adoptivfaren hans til Vestfold. Han ble med på lasset. Adoptivmoren kom først en stund etter. På dette tidspunktet har gutten byttet skole flere ganger, men det er det samme hvert sted: Han er et lett mobbeoffer.

Ifølge Mauricio selv blir han også et lett offer for en mannlig lærer på ungdomsskolen han begynner på. Senere blir denne læreren dømt for seksuelle overgrep mot en elev.

– Det begynte med at han viste omsorg for meg, tok meg til side da jeg ble mobbet, holdt rundt meg og trøstet da jeg var lei meg. Men så gikk det over til noe annet, og da fingrene hans beveget seg over kroppen min visste jeg hva som ville skje. Jeg hadde opplevd det før. Jeg vet ikke hvor mange ganger han misbrukte meg.

Ble tisset på

Telemark, februar 2016: Mauricio har problemer med å få formulert seg. Dette er historier om hvordan hans barndom og oppvekst ble ødelagt. Og de er mange.

– Jeg husker de kalte meg ting på grunn av hudfargen min. De sa at de ikke hadde behov for gategutter i Norge, at de skulle sende meg tilbake til Colombia i en kiste, at jeg bare kunne dø, sier Mauricio og kikker ned.

Bak ham henger et barnebilde. Det er det eneste han har av seg selv fra tiden i Colombia. Med sine små brune krøller kunne han ha sett ut som et hvilket som helst barn – men gutten på bildet stirrer monotont inn i kamera. Han smiler ikke, han har resignert.

– En gang stengte noen fra klassen meg nede i en slags kum. De lo, pekte og kalte meg ting. Så tisset de på meg.

Han kikker ikke opp denne gangen. Ordene sitter langt inne. Men Mauricio har bestemt seg, historien hans skal ut.

GIFT: Etter mange ulykkelige år fant Mauricio kjærligheten. Dette er fra han og kona Benedictes bryllup på tinghuset i Skien sommeren 2013. – Hun er det beste som har skjedd meg. Foto: PRIVAT

Fremmet krav til kommunen

I et krav fremmet mot kommunen i Hedmark i 2011, skrev Mauricios advokat følgende: «Allerede i 1994 meldte skole og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk om bekymring for guttens omsorgssituasjon til Barnevernet i NN kommune. Barnevernet foretok seg ikke noe, til tross for at Buf mente at var i behov av et behandlingstilbud som innbefattet internat».

Videre heter det i kravet – som ble avvist fra kommunen og som aldri er blitt prøvd rettslig – at det «fremgår av dokumenter at (…) forholdene var ustabile og utrygge» og at det har vært en «mangelfulle oppfølging og ivaretakelse av Mauricio».

Men det ble aldri foretatt noe. Rapportene skrevet av Buf er det de eneste bevisene Mauricio har på det som har foregått.

I en søknad om rettferdsvederlag fra 10. mars 2016 skriver hans advokat følgende:

«Det fremkommer av dokumentene at Evensen har hatt det svært vanskelig gjennom hele sin barndom, ungdomstid og voksenliv. Evensen har slitt med psykiske plager, som i stor grad har hemmet hans fungering (…) Det anføres at kommunen har utvist grov uaktsomhet ved at de til tross for omfattende bekymringsmeldinger ikke foretok seg noe som bedret situasjonen»

– Jeg mener det er systemet som har sviktet. Skolen, barnevernet, adopsjonskontoret og kommunen. Ingen tok tak i situasjonen min, de lot det bare skje. Det får meg til å undre: Hvor mange flere tilfeller finnes det der ute?

Anmeldte læreren

Først i november 2010 maktet Mauricio å ta et oppgjør med fortiden. Da anmeldte han sin tidligere lærer.

– Jeg husker spesielt godt en gang, da jeg ble kjørt til disko på skolen. Utenfor stod læreren og ventet. Jeg kviet meg for å gå ut av bilen, men sjåføren forstod ikke hvorfor. Da jeg til slutt gikk mot diskoen ville han at jeg skulle bli med. Jeg fulgte til slutt motvillig med opp i andre etasje. Der var det et lite rom med en sofa. Så låste han døra og voldtok meg.

HOLDT FAST: – Sånn holdt han meg fast. Og ba meg ikke forteke det til noen. Jeg gjorde heller ikke det, sier Mauricio om en av sine overgripere. Foto: LISE RENG

– Jeg var nok et enkelt offer, der jeg var alene og utrygg.

I juni 2011 henla politiet anmeldelsen på grunn av bevisets stilling. Året etter fikk Mauricio likevel voldsoffererstatning på 150.000 kroner. I fjor fikk han ytterligere 50.000 kroner, og han er dermed tilkjent maksbeløpet et voldsoffer kan få i erstatning i slike saker.

Vil se fremover

– Jeg ønsker rettferdighet. Det er ikke rettferdig at overgriperen går fri. Men samtidig kan jeg ikke bruke resten av livet mitt på å anmelde tidligere hendelser. Jeg må legge det bak meg og tenke på fremtiden, sier Mauricio.

Til VG sier 31-åringen at han har opplevd flere overgrep og voldtekter både før og etter hendelsene i Vestfold i 1997.

– Jeg har blitt utsatt for enorme påkjenninger fra jeg var to år til jeg fylte 20. Mange ganger har jeg tenkt at livet ikke var verdt å leve, sier han og trekker pusten.

– Men jeg overlevde, og har bevist at det går an å få det bra. Om min historie kan være med å gi håp til andre, så har det vært verdt å fortelle den.

Adoptivmoren til Mauricio er død. Det har ikke lykkes VG å komme i kontakt med faren.

– Overgriperne ser ut lette ofre

Spesialist i sexologisk rådgivning, Margrethe Wiede Aasland, har jobbet med tema seksuelle overgrep mot barn som terapeut, veileder, forfatter og pedagog siden 1986. Hun kjenner ikke til Mauricios historie annet enn det hun får opplyst av VG, men sier at barn som er adoptert trenger ekstra oppfølging.

– Da denne gutten kom til Norge ville familien trengt masse støtte, ikke bare fordi han var utsatt for overgrep, men fordi han var ny i Norge. Tenk på alle de savnene han har hatt, på alle de følelsene han har sittet med, møtene med helt fremmede mennesker og ikke minst et fremmed språk, sier hun og forteller at barn som er adoptert lettere kan bli deprimerte.

– De rundt ham har kanskje sett en uttrykksløs gutt og tenkt: «Han er jo sånn fordi han er adoptert». Men da glemte de å se på hans historie med overgrep, for jeg kan ikke tenke meg at han ikke har gitt store signaler på at ting ikke har vært som det skulle, sier Aasland.

Sexologen sier at overgripere ofte plukker ut de barna som ser svakest ut.

– Allerede ved det første overgrepet viskes grensene ut, og man klarer ikke å oppfatte fare. Der andre ville gått, blir det overgrepsutsatte barnet ofte hengende. Man blir et lett offer på bakgrunn av det man er utsatt for, og mange overgripere ser dette. De blir derfor utsatt igjen og igjen, fordi de rett og slett ikke forstår at de ikke trenger å være med, sier hun før hun poengterer:

– Men det er alltid overgripers ansvar, aldri den utsatte.

(Nyhetssaker kan fort bli borte fra deres nettsider. Saken kopieres dermed : Link HER!  http://pluss.vg.no/2016/04/21/2381/2381_23639462 )

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *